Myriam H. Bjerkli






En fredelig svømmetur i Rødehavet.



 

Det varme vannet omslutter kroppen min. Rundt meg er det stille. 
Alt jeg hører er pusten min, jevne, rolige åndedrag. Jeg befinner meg i en ny verden.
En verden full av strålende farger, farger som svømmer rundt totalt uanfektet av mitt nærvær. Gule og sortstripete, prikkete lilla, himmelblå… Runde, flate, avlange…
Fisker i alle valører og størrelser.
I fredelig sameksistens svømmer de rundt, tilsynelatende uten mål og mening.
Jeg bader i et kjempeakvarium!
 


I går badet jeg i det samme vannet, uten å ane at jeg svømte med selskap. Nøkkelen til min nye verden var innkjøp av snorkel og dykkermaske.
Jeg rekker prøvende ut en hånd, svømmer etter en vakker gul og sort fisk. Den smetter lett unna, mennesker skremmer ikke disse fiskene. Til det er det for mange av oss.
Hvite kropper med sugerør og plastmaske. Hvite, trege kropper i uvant element.
Vi er turister også her.

Brått ser jeg havbunnen bevege seg. En militærgrønn blåprikkede flyndre flytter seg dovent unna mine nylakkede tånegler. Jeg dykker nysgjerrig nærmere, men et eller annet med den lange spisse halen gjør at jeg ombestemmer meg. Her er uansett nok å hvile øynene på. 

Den lille blomsten på korallrevet under meg åpner gapet truende når jeg blir for nærgående. Den virker klar til å sluke mine likbleke fingre. Jeg morer meg med å teste reaksjonen dens, dog uten å ha mot til å beføle dens fristende indre. 

En brungrå fjærlignende fisk ligger urørlig på revet og kikker på leken min, den merkelige fiskekroppen er nesten usynlig mot bakgrunnen.

Et par knallgule fisker kommer svømmende og dunker nysgjerrig mot dykkermasken min. Jeg prøver å ta på dem, men er selvfølgelig  alt for treg. Ertende svømmer de en halvmeter vekk, før de igjen snur og kommer nærmere.
Noen gjennomsiktige småfisk stimer rundt meg, så nær at de glatte fiskekroppene kiler mot huden min. Så er de alle brått borte.

Jeg ser forundret ned og kikker rett inn i et stort, brunt gap. Dukkende fram fra en grotte i revet kommer det imot meg. Skarpe tenner, sinte øyne. 
Jeg bråstopper, trår vannet. Prøver å tenke. Farlig, eller bare stygg?
 

Gapet kommer stadig nærmere, en to meters slangekropp henger buktende etter.
Jeg tenker ikke lenger. Jeg svømmer for livet. Vekk.


Først lenge etter kaster jeg på ny engstelige blikk bakover i vannet. Udyret er borte. Rundt meg svømmer fremdeles dusinvis av fisker i alle regnbuens farger. Det hjelper ikke. 
Nå ser jeg uhyrer i alle grottehull, skarpe tenner gror på alle rev.
Jeg kikker over vann og ser parasollene og solsengene vinke blidt  på meg fra strandbredden. Dagens svømmetur er over.
 
 

PS. 
På flyturen på vei hjem leste jeg en bok om fisken i Rødehavet. 
Beistet jeg møtte var en gigant-morene. Ikke farlig med mindre den ble forstyrret… 
Om jeg forstyrret den? Det fant jeg heldigvis aldri ut ….

Den fjærlignende, nesten ”usynlige” fisken var en Scorpionfisk med gift nok til å drepe, og den militærgrønne flyndra med blå fancy prikker hadde en hale som var nesten likeså farlig. 

Og den lille blomsten jeg moret meg med å erte, var visstnok sterk nok til å kunne beholde meg der nede i dypet dersom den hadde fått festet grepet  om mine uvitende fingre …

Denne opplevelsen foregikk i Sharm El Sheik, den egyptiske byen som i disse dager dessverre kanskje huskes best for et terrorangrep som krevde flere titalls menneskeliv. Så hva bør man gjøre? Trosse terrorfare og skumle fisker, for å dykke ned i Rødehavets utrolige skjønnhet? Sole seg på de lange, barnevennlige strendene? Bo på flotte hoteller og få servert nydelig mat? Oppleve den utrolige servicen, hvor vennlige egyptere gjør alt for at man skal føle seg velkommen? La seg fascinere av den spennende blandingen av kjent og ukjent, spise middag ute i ørkenen, se magedans under stjernehimmelen?  Bli med på utflukt til Kairo, la seg fascinere av pyramidene og se Sfinxen opplyst av flombelysning midt på natten?

 
Det er det selvfølgelig opptil hver enkelt å avgjøre, men jeg reiser garantert tilbake.                                                                    

Faktaramme:

Temperatur: Norske reisebyråer reiser til Sharm El Sheik fra Oktober til April, og da er temperaturene fra 21 – 30 dager, ( Kaldest i januar ) Vanntemperaturen er + 20 grader.
Reiseselskap: Pyramidene reiser, Atlas reiser, Life Travel.
Hoteller: hele Sharm Els Sheik er full av hoteller, velg og vrak. Selv har vi bodd på Hotell Hilton ( dyrt og bra ) og Hotell Marriot 2 ( Mye rimeligere, nesten like bra.)
Mat og drikke: Egyptisk, fransk, italiensk, kinesisk, i det hele tatt det meste. Den lokale vinen er absolutt drikkbar, og det lokale ølet er lyst og godt. Ellers så finnes det meste av utenlandske merker, men da til ikke fullt så hyggelige priser…
Restauranter: I Sharm El Sheil finner du de fleste vi kjenner, Mc Donald, Hard Rock Cafe, Peppes Pizza. I tillegg har du alt fra rimelige fortausrestauranter, til virkelige eksklusive ”hvit-duk-steder”
Priser: Pakkereiser fra ca kr. 2.500- pr. person pr. uke. ( Uspesifisert ) Egypt er ellers et av de virkelige rimelige reisemålene hva mat og drikke angår, her rekker feriebudsjettet langt!
Gode kjøp: Parfyme, tepper, skinn, gull., papyrus.
Flytid: Ca. 5,5 timer med direktefly.
Visum: Kreves, men reiser du på pakkereise ordner reiseselskapet det for norske statsborgere.
Valuta: Egyptiske pund. ( 5 egyptiske pund = ca. 6 norske kroner.)
Severdigheter / Utflukter: Pyramidene og Sfinxen i Kairo, Cruise på Nilen, Ørkensafari, Kongenes dal i Luxor,  og mye, mye mer.
Annet å ta seg til: To-tre kasinoer, 18 hulls golfbane, gokartbane, lekeland, skøytebane, bli med dykkerbåt, lære seg magedans, ta dykkersertifikat, kamelsafari, bowling, nattklubber…
Tidsone: Egypt ligger 1time foran Norge ved normaltid.
Språk:
Arabisk, men i Sharm El Sheik kommer du langt med skole-engelsk.

Anbefalinger:

Velg et av hotellene med egen strand, spesielt hvis du har med barn. Den offentlige stranden er ikke stor, og der er det mye klipper, og ikke særlig egnet for barn.



Klikk her for å komme tilbake til hovedsiden