- I den siste boken din møter vi igjen Martens, som vi kjenner fra flere av dine tidligere bøker. Han er fremdeles en oppegående herre, men han begynner jo allikevel å bli litt tilårskommen med sine 60 år. 
      Har du planer om flere bøker med Martens i hovedrollen, eller vil han snart 
      måtte nøye seg med en plass i bakgrunnen, kanskje som en telefonstemme fra 
      aldershjemmet?

Nei, jeg har ingen planer om flere bøker med Morten Martens. Men det er klart, akkurat det har jeg jo også sagt før…..
 

- Vi treffer også igjen William Schrøder, den effektive journalisten fra Adresseavisa. Han er en journalist du har velsignet med både medfølelse og yrkesmoral, stikk i strid med manges syn på sorten….  Jeg antar at du selv også hadde en tøff tid etter oppstyret rundt ”Purpurhjertene”, og er derfor litt forundret over at du ikke har benyttet deg av muligheten til å ”hevne” deg, og skapte en skikkelig motbydelig fyr i stedet….Avspeiler Schrøder ditt eget syn på dagens journalister og media for øvrig, eller har du skapt Schrøder som en motpol,  et korrektiv?

William Schrøder er den typen journalist jeg liker. Selv om han muligens ikke finnes i virkeligheten….
 

- I ”fri som fuglen” ser vi en ny side av Martens. Han gråter, og han er villig til å ofre 
      både seg selv og penger for datteren som han år tidligere lettvint snudde ryggen til. 
      Er Martens blitt litt ”bløt” på sine eldre dager?

Nå må du ikke røpe alt for mange poenger for leserne da…. 
Men jeg har  alltid vært opptatt av forholdet  foreldre/barn, og Morten Martins er den fyren han alltid har vært – opportunisten. 
Eller kanskje som Nils Nordberg mener: at Morten Martens er krimsjangerens svar på Peer Gynt. 
 

- Jeg må innrømme at jeg ikke er verdens mest fotballinteresserte. Men sønnene mine er… Så da jeg leste om Juventus – Rosenborg kampen dobbeltsjekket jeg historien din med min eldste sønn. Og både resultat, El Fakiris skade og hans blå topplue m.m, alt stemte selvfølgelig.
     Var du selv tilstede på kampen, og er du oppriktig fotballinteressert ?

Ja, jeg var selvsagt til stede på Champions League kampen i Torino. Jeg skriver aldri om konkrete episoder som jeg selv ikke har bivånet. Og jeg er selvfølgelig RBK – patriot. Det skulle bare mangle…
 

- Du har til nå skrevet både noveller og romaner, både for barn og voksne. Til sammen hele  31  bøker. I disse dager bytter flere av dine forfatterkollegaer sjanger seg imellom, og selv har du boken ”Drømmen om Marilyn” på samvittigheten.
      Når får vi se Fredrik Skagens neste kjærlighetsroman?

Jeg har hittil utgitt 30 bøker, + en som jeg skrev sammen med Gunnar Staalesen. Og det forekommer faktisk kjærlighet i de fleste av mine romaner, som for eksempel  i ”Blomster og blod…”
 

- Selv er du erklært pasifist,– men har allikevel valgt å skrive forholdsvis 
      blodig krim-litteratur hvor våpenbæring og skyte-episoder er et must. 
      Hvorfor velger en pasifist å skrive om krim?

Jeg har vært pasifist siden  1970. ( Vietnam-krigen) Men vold og faenskap skjer kontinuerlig. Og derfor kan jeg ikke snu ryggen til den, tenne lys og spille gitar og late som om sånt ikke forekommer.
 

- Kriminalsjangeren er av mange sett på som lettvekter i forhold til andre ”dypere” former for  litteratur, ofte omtalt som en lettvint måte å skrive – selge  - tjene penger på….  Nå har du gjennom årene utmerket deg som en mester i faget, og også vunnet flere priser som bevis på det, men hva synes du selv om slike oppfatninger og kriminal-litteratur generelt? 
      Fortjener den slike negative oppfatninger? 

Jeg synes norsk kriminal, i hvert fall den beste, er fullt på høyde med annen skjønnslitteratur. Å skrive krim krever faktisk litt ekstra. Spør bare dyktige forfattere som ikke har fått det til…
 

- I de første bøkene dine var du  ganske så samfunnskritisk. I de nyere  kriminalbøkene
     dine er dette mindre påfallende. Kan vi vente oss mer samfunnskritikk når du nå har 
     gått ut som aktiv venstre - mann, eller er endringen i bøkene dine et utslag av at du 
     selv har mildnet med årene?

Jeg er alltid samfunnskritisk. 
I den nest siste romanen min, Blitz, skrev jeg for eksempel om hva tabloid - pressens inngrep i privatsfæren kan føre til.

- I boken ”Black – out” lar du en mann få muligheten til å starte helt på nytt med blanke ark, selv om fortiden til slutt  innhenter han. Noe av det samme gjorde Morten Martens da han ”døde” og forlot familie og livet i Norge. 
      Har livet  som forfatter blitt det du drømte om den gang du satt og ventet på 
      tilbakemelding på ditt første manuskript, eller kunne du innimellom tenkt deg å drevet 
      med noe helt annet? 

Det er bra å være forfatter, når man får det til. Fra og med 1978 har jeg faktisk levd brukbart av det å skrive. Men det har forutsatt å gi ut en bok pr. år, og det har til tider vært ganske tøft…
Hvis jeg ikke hadde fått det til, ville jeg vært bar - pianist. Eller kanskje bibliotekar, som jeg var fram til januar 1976.
 

- Og for de som selv drømmer om å bli utgitt mellom to ”stive permer….
      Hva må til? Og hvordan ser en vanlig dag ut for Fredrik Skagen?

Jeg har ingen vanlige dager….Men det som må til er rett og slett skrivekløe.
 

- Og et siste og nesten obligatorisk spørsmål:
           Har du er nytt bokprosjekt på gang, og i så fall, hva kan vi vente oss? 

Jeg er så vidt i gang igjen, men jeg tør ikke røpe noe om en bok som jeg selv ikke vet hva skal inneholde!
 

Sier  Fredrik Skagen og lar meg vente i spenning til neste bok kommer. Og følger han skjemaet sitt så vil det si ca.1 år….