Vil du lese en snodig kriminalhistorie som
jeg semdte inn til en krimnovellekonkurranse hos Norli?
Og det aller snodigste, jeg vant!

Kriminal
Copyright Dag Michael Bjerkli
Alarmen
går, det er
fullt kaos på politistasjonen på
Stjørdal. Banken er ranet! Åtte minutter senere stormer Politibetjent Lars Myhre inn i
banken, men han er for sent ute. I banken er det bare en bankdame og en
redd mann
med rosa hatt som sittergjemt under et bord og nekter
å komme fram. Raneren har
rømt.
”Kor
e´n. Og hvordan så han ut?” roper politimannen.
”Han
hadde hette på seg, alt jeg så var det skumle blikket
hans. Men han løp den veien.”
svarer bankdamen og peker bortover veien.
Lars
Myhre løper den veien damen pekte. Han stopper ved den
store innsjøen. Midt ute på sjøen står en
mann med finnlandshette. Det må være
raneren. Han har tydeligvis først nå skjønt at det
er vann under snøen, og han
virker redd.
”HJEEEELP!”
hyler skurken.
Plutselig
forsvinner han igjennom isen. Lars åler seg
forsiktig utover snøen. Han greier å få tak i
raneren og drar han opp av
vannet. Raneren virker helt livløs og Lars starter med
gjenopplivning. Når
mannen begynner å hoste ringer han etter ambulansen.
Så
drar han av finlandshetta.
”Hva?
Du?” brøler Lars forskrekket..
Han
ser nemlig med en gang hvem mannen under hetta er.
”Ka
har du gjort no`
Pål Anders?” spør Lars.
Pål
Anders er nemlig også politimann, han jobber på samme
stasjon som Lars.
”Du
sa jo at du va sjuk i dag!” sier Lars.
”Ja, men
jeg må ha
vært det. Syk i hauet” svarer Pål skamfull.
Ӯ
holde på å gå
fra vættet. Kona mi er død, og sønnen min er
alvorlig sjuk, og æ treng penga til
en operasjon i utlandet. Hvis ikke,
så dør han.” gråter Pål.
”Slutt og syt, og
bli med på stasjonen” sier Lars.
”Du må
straffes for
dette, men det kan jo hende det finnes en løsning allikevel.”
På stasjonen
forteller de politimesteren hva som har skjedd. Politimesteren blir
sjokkert, men synes veldig synd på Pål og sønnen
hans. Etter å ha tenkt
litt sier han at Pål Anders selvfølgelig må slutte
som politimann. Så smiler han til
Pål Anders.
”Jeg
kan låne deg
pengene til operasjonen.” sier politimesteren.
”Men da må du love
meg å aldri gjøre noe så idiotisk igjen.”
”Jeg
lover” svarer Pål Anders.” Jeg skal aldri gjøre noe
slikt igjen. Men nå vil jeg gjerne dra hjem. Jeg har jo
både en syk sønn og en
haleløs katt å passe på hjemme.”
|