Mine dikt og historier
Vårdikt.

Våren er toppen
da tar vi med koppen
og går ut en tur
mens katten sitter på lur
bak en mur....





 

Klokka tikker ( dikt )

Klokka tikker, sakte , fort

tikker`n sakte får du gjort
det foreldrene dine maser om
maser om alt fra a til å:
"hent no` brus, ja b`yn å gå"

lekser kan ta lang, lang tid
det er ganske kjedelig

du må bruke tia godt
plutselig så har den gått...







               Drømmedama mi...                                                       

Fotballldikt.


Fotball er morro, fotball er rått
men ikke så gøy når det går trått,
når treneren roper og skriker som mest
da viser laget at det er de som er best
jeg står i mål og redder helt knall
mens keeperen deres ikke redder en ball



Hvis man surrer på trenng blir det ei bra
her må man trene hver eneste dag
jeg skulle gjerne vært ute med ball
når andre er inne og jobber med tall
og keeper er viktig fpr målenes skyld
så begynn med fotball og ligg unna fyll!





Vil du lese en snodig kriminalhistorie som jeg semdte inn til en krimnovellekonkurranse hos Norli?
Og det aller snodigste, jeg vant!




Kriminal
Copyright Dag Michael Bjerkli

Alarmen går, det er fullt kaos på politistasjonen på Stjørdal. Banken er ranet! Åtte minutter senere stormer Politibetjent Lars Myhre inn i banken, men han er for sent ute. I banken er det bare en bankdame og en redd mann med rosa hatt som sittergjemt under et bord og nekter å komme fram. Raneren har rømt.

 ”Kor e´n. Og hvordan så han ut?” roper politimannen.

 ”Han hadde hette på seg, alt jeg så var det skumle blikket hans. Men han løp den veien.”
svarer bankdamen og peker bortover veien.

 Lars Myhre løper den veien damen pekte. Han stopper ved den store innsjøen. Midt ute på sjøen står en mann med finnlandshette. Det må være raneren. Han har tydeligvis først nå skjønt at det er vann under snøen, og han virker redd.

 ”HJEEEELP!” hyler skurken.

 Plutselig forsvinner han igjennom isen. Lars åler seg forsiktig utover snøen. Han greier å få tak i raneren og drar han opp av vannet. Raneren virker helt livløs og Lars starter med gjenopplivning. Når mannen begynner å hoste ringer han etter ambulansen. Så  drar han av finlandshetta.

 ”Hva? Du?” brøler Lars forskrekket..

Han ser nemlig med en gang hvem mannen under hetta er.

 ”Ka  har du gjort no` Pål Anders?” spør Lars.

Pål Anders er nemlig også politimann, han jobber på samme stasjon som Lars.

 ”Du sa jo at du va sjuk i dag!” sier Lars.

”Ja, men jeg må ha vært det. Syk i hauet” svarer Pål skamfull.
”Æ holde på å gå fra vættet. Kona mi er død, og sønnen min er alvorlig sjuk, og  æ treng penga til en operasjon i  utlandet. Hvis ikke, så dør han.” gråter Pål.

”Slutt og syt, og bli med på stasjonen” sier Lars.

”Du må straffes for dette, men det kan jo hende det finnes en løsning allikevel.”

På stasjonen forteller de politimesteren hva som har skjedd. Politimesteren blir sjokkert, men synes veldig synd på Pål og sønnen hans. Etter å ha tenkt litt sier han at Pål Anders selvfølgelig må slutte som politimann. Så smiler han til Pål Anders.

 ”Jeg kan låne deg pengene til operasjonen.” sier politimesteren. 
 ”Men da må du love meg å aldri gjøre noe så idiotisk igjen.”

”Jeg lover” svarer Pål Anders.” Jeg skal aldri gjøre noe slikt igjen. Men nå vil jeg gjerne dra hjem. Jeg har jo både en syk sønn og en haleløs katt å passe på hjemme.”



Tilbake til forsiden?  Klikk her.

Det er veldig kult
hvis du vil skrive noen ord i gjesteboka mi!

Gå inn den røde døra for å skrive,
 eller for å lese hva andre har skrevet i gjesteboken.





Noen linker jeg anbefaler:


















Ønsker du kontakt?









Send meg gjerne en mail.