Vi møter Marta, en enke i sorg. Ikke i sorg over sin avdøde ektemann der hjemme, men over sin nye kjærlighets bortgang i Spania. En hemmelig sorg, slik forholdet deres var holdt hemmelig for familie og venner hjemme i Norge. 

Vi møter konen som flytter ril Spania med sin mann etter at han har fått slag. Et slag som har forandret den tidligere så pertentlige og velkledde økonomiprofessoren mentalt. Fra å være en samfunns og kultur - interessert mann er han nå mest opptatt av Spanias rimelige priser, og utseendet sitt bryr han seg ikke lenger stort om. Men selv om han er fornøyd med deres nye tilværelse under solen, mistrives hans kone. I brev hun skriver hjem fortier hun forandringene som har skjedd med mannen, det er lett å holde fasaden når avstanden er stor nok. Nå venter de besøk av gamle venner, og dermed blir det straks vanskeligere å late som at alt er som før. Og hadde han bare fjernet det ukledelige skjegget…

Brekke viser oss med all tydelighet at nissene hjemmefra blir med på lasset, uansett hvor gjerne man skulle ønske å bli kvitt dem. Samtidig gir hun oss en godhet for disse ikke helt fornøyde menneskene, mennesker med medbrakt sorg og bitterhet i bagasjen. Og selvfølgelig finnes det også glede og håp  i historiene hennes, selv om drømmen om den nye starten sjelden blir helt som forventet. 

Alle karakterene hennes er ypperlige skildret, dette er ikke papirskapninger, men ekte mennesker av kjøtt og blod. Lavmælt og gripende rører hun oss med sine beskrivelser, hver eneste historie føles troverdig. 
Og selv om skjebnene deres også fint kunne vært presentert for oss i romanform, står hver eneste novelle absolutt stødig på egne ben.