Vi møter Asgeir som uventet arver sin onkel, en mann han knapt har ant eksisterte. Onkelen drev en kunstforretning i hovedstaden , og betingelsen for arven er at nevøen driver butikken videre i minimum to år.
Så Asgeir løsriver seg fra kjæresten Catrine, setter seg på motorsykkelen og forlater Trøndelag med kurs for Oslo.

Der møter han  en for han helt ukjent verden, både når det gjelder kunst, forretningsdrift og ganske snart også kriminalitet.
Etter hvert som økonomien strammer seg faller han for fristelsen til å la seg og kunstbutikken bruke til hvitvasking av penger. Penger tjent på smuglersprit, som Asgeir blir tilbudt sin andel av i bytte for noen enkle transaksjoner.

Men  alt er selvfølgelig ikke så lettvint og uskyldig som det virker ved første øyekast, og når Asgeir også stikker sin nysgjerrige nese litt for langt fram er han snart i alvorlig trøbbel.
Med seg i uføret drar han også Kristin, Catrines viltre reporter-søster, som er bosatt i Oslo. 

Vi  blir servert nye ledetråder som etter hvert viser oss at det er en omfattende organisasjon med sterke nasjonalistiske holdninger som står bak hvitvaskingen av pengene. En organisasjon med ledd i alle samfunnets skikt, både torpedoer, politi, politikere og journalister viser seg å være involvert. Organisasjonens øverste medlemmer skyr ingen midler, stadig flere dødsfall følger i kjølvannet av dens arbeid. Mørkhudede og brennmerkede lik dukker opp som en del av planen deres om å gjøre Norge til et lite fristende land for asylsøkere og fremmedarbeidere, men heller ikke hvite som motarbeider deres arbeid går fri.
Og hvordan døde egentlig Asgeirs onkel, var det en ulykke slik politiet hevder?

Dette er en spennende og fortettet kriminalroman, uten dødpunkt og stillstand. 
Vi får ingen vakre naturskildringer og  få personlige utleveringer. Det aller meste vi får vite om hovedpersonens liv viser seg å ha direkte relevans til historien. Her er lite å lese mellom linjene, ingen skjulte budskap, ingen unødvendige avsporinger.
Det gjør at det er blitt en roman som det er vanskelig å legge fra seg før den er ferdiglest, handlingen er så fortettet at det stadig skjer noe som pirrer nysgjerrigheten, og fører oss med videre med stadig svinnende håp om en lykkelig løsning…

Dette er dermed en roman som skiller seg fra de fleste andre av høstens krimbøker med sin direkte og minimalistiske form.
Og som tidligere skrevet; For denne leseren fungerte det absolutt utmerket!