Krutt er en ganske tynn liten bok på bare 111 sider. Den er derfor raskt ferdiglest. 
Og det er i grunnen det beste med denne romanen.

Boken starter med to mord. En sengeliggende og senil 93 år gammel kvinne og hennes pleierske blir funnet brutalt myrdet i Sowerbridge. Dette er en liten engelsk landsby, og 
lokalsamfunnet rystes selvfølgelig. De puster lettet ut når  iren Patrick O`Riordan ganske raskt blir arrestert for drapet, men samtidig oppstår det reneste lynsjestemningen mot resten av familien hans.

Politiet hevder å ha en opplagt sak. De finner både mordvåpen og endel av den gamle kvinnens savnede smykker hjemme hos iren. Huset til de døde kvinnene er fullt av hans fingeravtrykk, og han er i tillegg også tidligere beryktet for voldsbruk.
Alle er sikre på at gjerningsmannen er tatt, bortsett fra naboen, den irske Siobhan Lavenham. Hun nekter å godta at Patrick er skyldig, og starter derfor sine egne undersøkelser i saken.
Saken topper seg når O`Riordans hus blir påtent, og politiet finner et ugjenkjennelig lik i ruinene.

Men selv om alle forutsetninger for en spennende historie er tilstede i denne romanen, blir man aldri riktig fengslet. Til det er den for spinkel, boken fremstår mer som en god skisse enn som en ferdig roman. Persontegningene mangler kjøtt og blod, og fremstår aldri som mer enn svake skygger av det de burde ha vært. Scenene blir bare korte glimt, nesten som stikkord i en dagbok.

Slutten er riktignok overraskende og godt gjennomført, men  det er dessverre ikke nok til å redde denne romanen trygt i havn.