Per Mandt minner for øvrig mistenkelig om mange av de andre politimenn / etterforskere vi møter både i bokform og på film for tiden. 
Tøff og ensom mann med alkoholproblemer og kaotisk kjærlighetsliv, problematisk eks-kone, dårlig forhold til sin datter, og selvfølgelig på kant med de fleste av sine tidligere venner og kollegaer…

Og siden Mandts tidligere kollegaer ikke har altfor positive minner om ham, blir han straks politiets hovedmistenkte, ja sågar deres eneste mistenkte….. 
Den eneste som prøver å vinkle etterforskningen noe, er Mandts tidligere kjæreste Kristin Hage. Og hun involveres selvfølgelig sterkt i etterforskningen, hvor hun veksler sterkt mellom tvil og tro.
Hun er også en av lyspunktene i historien, hun blir skapt til en kvinne av kjøtt og blod gjennom Faldbakkens  penn. 
Resten av politifolkene er det verre med, de tegnes stereotypt og overfladiskt, og er tydeligvis også absolutt udugelige i den jobben de er satt til å gjøre. 

Dette blir ”alle mot en - historie” , hvor alle  jakter på helten Peter Mandt, som selvfølgelig gang på gang klarer å snike seg unna både lovens lange, og de kriminelles klamme, armer. 

Boken er absolutt grei nok dersom man ønsker å slå i hjel noen timer med  lettbeint og til tider ganske så underholdende, om enn forutsigbar lesning. 
For dette er dessverre en bok som jeg føler å ha lest mange ganger før, krydret med ord som er brukt så ofte at de for lengst er forslitte,  og med dialoger og setninger som til tider klinger direkte kunstig. 

Denne historien tror jeg faktisk ville gjort seg atskillig bedre på film enn i bokform, spesielt bokens siste del, som er spekket med action og underholdende scener. 

For jeg tror det ikke før jeg får se det…