Kim Småge er raus med fargene enten hun beskriver  rødlilla solnedganger, dunkelrøde netter, perlemorsfargede soloppganger eller gyllenlillafargede horisonter….Faktisk så blir det til tider vel mye vakker og vill natur…

Både omgivelser og personene er levende beskrevet, dialekten deres sitter som den skal, og Anne-kin Halvorsens tilstedeværelse på øya uroer ikke bygdefolket daglige liv nevneverdig. 

Men selv i denne smådovne bygdeidyllen er det merkelige ting som skjer når de uskyldige sover. Båtmotorer forsvinner, medisinskap blir brutt opp, storoksen blir forgiftet…….. 
Kan det ha noen sammenheng med  rehabiliteringsenter for stoffmisbrukere som ligger i nærheten, eller er det noen av bygdas egne folk som er på ferde? Eller kanskje noen av sommerturistene? Og hva gjør Hells Angels og den pensjonerte tyske ”Derrick”-varianten på den avsideliggende plassen?

Men, ingen ordentlig krim uten et lik, i dette tilfelle er det en Nedenlender som blir ofret under Kims Småges penn.. Mannen var dårlig likt, selv ikke familien hans savner han nevneverdig… Flere har både motiv og anledning, ledetrådene er mange, men sprikende… 

Styrken i denne boken er alle de fargerike skildringene, av både mennesker og natur. Svakheten er faktisk den samme, alle fargene rundt tar gløden fra selve historien. Og når historien også til tider er full av mer eller mindre vellykkede sidespor, så blir ikke resultatet vellykket. I tillegg så må man lese nesten halve boken før det skjer noe alvorlig kriminelt, og det er i lengste laget for en krim-bok.
Det virker ikke som om Småge denne gang har vært helt sikker på hva slags bok hun egentlig ville skrive…

Men er du bosatt på Fosen så bør du uansett sikre deg et eksemplar…