Boken handler om uteliggeren Sybilla, en  hjemløs kvinne som takket være sin borgerlige oppdragelse har greid å beholde en viss grad med stil midt i elendigheten. En stil som gjør det mulig for henne å lure godtroende menn til å spanderer en bedre middag og en hotellovernatting på henne en gang i blant. Og det er det hun bedriver når vi kommer inn i historien.

Sybilla befinner seg i den Franske matsalen på Grand Hotell i Stocholm, og kveldens offer er Jørgen Grunberg. Han lar seg enkelt lure til både å spandere middag og hotellrom på Sybilla, som han tror er en forretningskvinne som har blitt frastjålet lommeboken. Håpet hans om å få litt nattlig selskap tilbake for hjelpsomheten  blir allikevel aldri oppfylt. Sybilla velger å gå alene til sengs, mer enn tilfreds over tilgangen til et varmt bad og rene sengeklær. 

Når politiet banker på døren hennes neste morgen, tror hun at Grunberg har oppdaget at hun er en bløffmaker og flykter ut bakveien. Først når hun ser forsidene på dagens aviser forstår hun at hun er i alvorlig trøbbel; Jørgen Grunberg er funnet drept og delvis partert på Grand Hotell i Stockholm og alle spor peker mot nettopp henne. 
Men Sybilla er allikevel mer opptatt av å opprettholde sin usynlige tilværelse, enn hun er av prøve på å renvaske seg. Dessuten hvis hun melder seg, hvem vil vel tro på henne?

Men personen som myrdet beileren hennes, myrder igjen. Og igjen. 
Og fremdeles peker alle spor mot Sybilla. Politiet intensiverer jakten, gjemmestedene blir utrygge, og fluktmulighetene stadig færre.
Sybilla er derfor i ferd med å gi opp flukten, når hun får uventet treffer en ung gutt. En ung gutt som selv ikke helt passer inn blant ” de vellykkede ”, og  de to outsiderne finner derfor tonen. Gjennom samtalene deres får vi etter hvert innblikk i Sybillas triste oppvekst og kjølige familieforhold, og en forklaring på hvordan hun endte på skyggesiden.

Boken er både lettlest og spennende, historien er stramt bygget opp, og vi får vite akkurat det vi trenger å vite, - og  ikke stort mer. 
Her er lite blod og sjokkerende effekter ( lik-lemlestingen til tross), det er Sybilla og vår bekymring for hennes skjebne som bringer historien framover. 
Karin Alvtegen har med enkle grep klart  å gi den hjemløse Sybilla liv i denne boken, og fordi vi tror på Sybilla, tror vi også på resten av det hun forteller oss…
Politi-arbeidet i boken er dog så mangelfullt og ensporet at det forhåpentligvis neppe  ville vært akkurat slik i virkeligheten…

Slutten står i stil med boken for øvrig, dette er absolutt en roman verd å lese for den som liker velskrevet, spennende og ikke altfor omstendelig krim. 

For å sitere en ikke ukjent dagligvarekjede; ”Det enkle er ofte det beste!”