Vi møter Gerd Anette Larsen, som bor i en enkel, liten hytte i en bygd ved sjøen. Og Gerd er ganske så slem. Selv når hun til tider ønsker å være snill får hun det ikke riktig til. Og mesteparten av tiden prøver hun så absoluttt ikke…

Storesøsteren Siv derimot, er både talentfull og snill. Men etter at faren deres forsvant på havet etter en fisketur hvor Siv var med, har hun utviklet en ganske merkelig vane. Hun synger høyt og klokkerent på de mest upassende steder, og blir derfor sett på som smågal av omgivelsene. Bare når moren tar henne med til legen for å  finne ut hva som er galt lukker Siv igjen munnen. Noe som fører til at moren i fortvilelse selv begynner å synge inne på legekontoret, og dermed er det moren som blir tilbudt hjelp og medisin. 

Men selv om Siv kanskje har fått de vanskeligste traumene etter farens død, er det i hovedsak Gerd denne boken handler om. 
Gerd som overtaler venninnen Kajsa til felles rulleskøytekjøring med sammenbundne ben, for så å skylde på Kajsa når ferden ender med  at sistnevnte får hjernerystelse i møte med den nye naboens Mercedes. 
Gerd som legger alle kluter til for få innpass hos Kajsas nye bestevenninne,  for så å få kastet Kajsa ut av felleskapet.
Gerd som må sitte igjen på skolen fordi hun stadig snakker før hun tenker, og som gang på gang faller i unåde hos omgivelsene fordi hun sjelden gjør det som blir ventet av henne.

Men det er den samme Gerd som savner pappa`n sin slik at hun prøver å slutte og tenke på ham for å ikke bli gal. Og som forsvarer storesøsteren i tykt og tynt når noen prater nedsettende om henne.

Mysteriet rundt farens forsvinning og trekantdramaet de tre jentene imellom er hovedelementene som drar handlingen i denne boken videre. Men vi møter også farmoren til Kajsa og Siv, et meget kristent og meget ondskapsfullt gammelt kvinnemenneske, og moren til de to jentene, som er så sliten, så sliten … Samt alle de personene Gerd etter hvert kommer på kant med på grunn av sin temmelige ufordragelige oppførsel. 

Dette er en bok med et underliggende mysterium, og det er bok om ungdomstidens ofte kompliserte venninneforhold. Men dette er også en bok om sorg, og det er nok denne såre undertonen som gjør at vi allikevel føler både sympati og forståelse for ungjenta Gerd.

Løvetannsang er en dyktig komponert og velskrevet bok som kaller både på latter og gråt, og som fenger leseren fra første til siste side. Absolutt en fulltreffer av Hilde Hagerup.