Myriam H. Bjerkli




     Helene Turstein, Glassdjevelen
 
 
Glassdjevelen er svenske Helene Turstens fjerde bok, og alle hennes fire bøker er nå utgitt på norsk hos Gyldendal Forlag.
 

Denne boken starter med at en ung lærer blir funnet drept utenfor Gøteborg. Når politietterforsker  Irene Huss  og hennes kolleger skal overbringe det triste budskapet til hans foreldre oppdager  de at også disse er drept. Brutalt skutt på kloss hold mens de sov.

De drepte er sogneprest Sten Schyttelius og hans kone, samt sønnen deres, læreren Jacob.  
På begge åstedene finner de et tegnet pentagram på datamaskinene, tegnet med de dødes eget blod. Og på veggene er krusifiksene snudd opp ned. Er det satanister som har vært på ferde?

Siden etterforskningen viser at begge de drepte mennene lette etter spor av satanister på internet etter at noen tidligere hadde satt fyr på en kirke i nærheten, virker det lenge som et ganske interessant spor. Politiet begynner derfor først å forhøre seg blant de kristne omgangsvennene og kollegaene til presten, men begynner snart å ane at løsningen på gåten kanskje ligger hos det eneste gjenlevende medlemmet av familien, Rebecka. 
Hun jobber i et datafirma og er bosatt i London, og  etterforskningen fører dem derfor til England, hvor vonde overraskelser og alt annet enn kristne verdier venter dem.

Dette er en klassisk politiroman, og bortsett fra de brutalt utførte mordene er det lite dramatikk i romanen. Etterforsker Irene Huss har ikke engang et turbulent privatliv  å skilte med, faktisk så lever hun et ganske så harmonisk liv med mann og barn. Det eneste skåret i gleden er når familiens hund dreper naboens katt…

Men til tross for den litt lavmælte stilen er dette absolutt en meget velskrevet roman. Riktignok er beskrivelsen av Londonbesøket til tider litt for lik en reiseskildring,  og starten på boken er atskillig  bedre enn avslutningen. 
Men til tross for dette, samt noen løse tråder som forblir hengende i luften, er historien  allikevel så spennende at man er nødt til å få med seg slutten. 

Dette er riktignok ikke den beste krim - boken jeg har lest i år, men det er ingen tvil om at Helene Tursten skriver minst like bra som to atskillig mer kjente kvinnelige krim -  forfattere, Anne Holt og Liza Marklund.
 

 


Klikk her for å komme tilbake til hovedsiden