42 år gamle
/ unge Håvard
Førland
debuterer her med en litt annerledes diktsamling. Diktene – eller
visdomsordene
som kanskje er en mer riktig betegnelse - er både hentet fra
nyhetsbildet,
og fra en hverdag vi alle tidvis kjenner oss igjen i.
Lesere av
Dagbladet og VG vil for øvrig
kunne
kjenne igjen en del av gullkornene fra før, siden forfatteren
har
vært en hyppig bidragsyter i disse avisene.
Diktene er
korte og direkte, her er ingen
utilgjengelige
dikt man trenger litteraturutdannelse for å tolke, men det betyr
slett ikke at diktene ikke har dybde.
Selv om noen kan påkalle umiddelbar
latter,
maner de til ettertanke, og i noen leser vi også klar formanende
pekefinger. Dette er virkeligheten og dagsaktuelle nyheter servert i
få
linjer, glimt fra ekteskap, tanker om ungdommelig overmot og den
livstrettes pessimisme.
Kanskje litt satt på spissen, kanskje
litt forvrengt,
noen ganger kanskje litt for lettvint, men allikevel absolutt tatt
på
kornet…
Tittelen Speilbilder er derfor meget treffende
for
denne boken.
Her finnes
dikt om de nære ting,
små morsomme
selvfølgeligheter som samtidig forteller oss mye om dagens
samfunn,
som f.eks:
Mobil
Den største
glede barn
kan ha
er hevet over tvil
det er når mor
og far
forstår
at lykken er
mobil
eller dette:
… og så
min neste…
Mitt fokus er meg
selv
og hvis livet blir
for drøyt
kjøper jeg meg
trøst
hos min private
terapeut
men du finner
også alvorlige dikt som
henspeiler
til mer alvorlige hendelser, som f.eks:
Skjebnemøte
De møttes
tilfeldig
i Gaza
mens kveldsola sto i
full
fyr
hun kom
for å kikke
på
livet
han kom
for å dø
som
martyr
og
Livsvegring
Når de har
mistet kontrollen
og livsgleden
kun er et minne
finner en del unge
jenter
trøst
i å langsomt
forsvinne
Dette er en
utseendemessig heller anonym og
beskjeden
bok, og den har da også en ganske så beskjeden pris. Men
innholdet
favner vidt….
|