Myriam H. Bjerkli




     Dennis LeHane, I blodet.    

 
 

La meg si det med en gang;
denne boken er langt mer enn en ”vanlig kriminal-roman”. Dette er en utrolig sterk bok, uansett hva slags sjanger - merkelapp man velger å sette på  den. 
Jeg velger rett og slett å kalle den for en fantastisk bra roman.

Fortellingen starter i Boston midt på syttitallet. Tre venner, Jimmy, Dave og Sean,  krangler og sloss midt i bolig - gata, og en bil kommer kjørende og stopper. De elleve år gamle guttene tror det er en politibil. 
Den ene gutten, Dave, setter seg inn i bilen slik de to fremmede mennene gir ham beskjed om. De to andre står tilbake og ser bilen og kameraten forsvinne. 
Dave dukker ikke opp før fire dager etter, fire dager i et helvete alle aner, men ingen ønsker å prate om. 
Etter det er alt forandret, vennskapet guttene imellom blir aldri som det var, og de mister kontakten. Helt til en ny tragedie fører dem sammen igjen tjuefem år senere.

Jimmys nittenårige datter, Katie, blir funnet brutalt drept. Den samme natten kommer Dave hjem til sin kone med klærne fulle av blod. Og Sean, som nå er blitt politimann, begynner å nøste i trådene…

Av redsel for å ødelegge lese - opplevelsen for noen, skal jeg ikke fortelle mer om selve handlingen i boken. Men handlingen er, selv om den er både intens og spennende, bare en del av det som gjør denne boken så spesiell.

Fortellerkunsten til Dennis Lehane er av absolutt ypperste klasse, og i tillegg til selve mordsaken er denne romanen full av små historier i historien. Vi får levende fortalt hva som er i ferd med å skje med menneskene og omgivelsene i dette lille nabolaget i Boston, og vi får utfyllende tilbakeblikk som forteller oss hvorfor ting ofte blir som de blir. Det hele er skrevet med innsiktsfull empati, her finnes  både kjærlighet, omsorg, hat og ondskap. Denne boken er fri for sort / hvitt beskrivelser, Jimmy er for eksempel både en kynisk kriminell og en varm og kjærlig familiefar. 

Dette er en bok med en alvorlig og sår undertone, og selv om spenningen hele tiden driver handlingen videre, så er den slett ikke bare lystbetont å lese. Til det er den for realistisk, for trist og til tider for vond. Men selv det slitne, det gamle, og det tapte er beskrevet med en varme og innlevelse som gjør at det framstår som vakkert. 

”I blodet” er forøvrig en relativt lang roman, på hele 431  tettskrevne sider. Jeg vil derfor anbefale deg å sette av god tid når du begynner å lese denne. Selv var jeg nemlig ikke i stand til å legge fra meg boken før den var ferdiglest. Og enda skulle jeg gjerne sett at den var noen sider lengre…
 




Klikk
her for å komme tilbake til hovedsiden