Min favoritt i boka er novellen ”Røde Volvoer” hvor vi møter vi den unge mannen som er på vei for å møte kjæresten sin og sine kommende svigerforeldre, men som ikke er sikrere på følelsene sine enn at han lar seg avspore av en ung tyggegummityggende jentunge han møter på bussen. Denne er rett og slett glimrende skrevet, og kan vanskelig bli bedre.

Novellene ”Bikkja til Åge”, ”San Fransisco” og ”En dans der veien slutter” er også noveller som peker seg positivt ut, tre helt forskjellige, men på hver sin måte meget bra noveller.  Novellene er, kanskje med unntak av den siste, alle skrevet i en realistisk, rett fram form, og debutanten Christer Mjåset skriver absolutt godt. Historiene er troverdige, karakterene levende og dialogene sitter som de skal. 

Særlig spennende er denne samlingen allikevel ikke, de store overraskelsene uteblir, og novellene slutter som regel akkurat slik du venter at de skal.  Her er lite skjult, verken på eller bak linjene,  det du ser er det du får. Men takket være Mjåsets sikre penn og glimrende fortellerevne så er det allikevel stort sett nok.