Historiene er koselige og lettleste, innimellom humoristiske, noen litt triste. 
Språket er behagelig, stemningene dyktig skildret og dialogene flyter lett og troverdig.
Men jeg sitter allikevel igjen å savner noe, en dybde, en mening, en tanke bak teksten…
En dypere innsikt i disse kvinnelivene, noe som kan bekrefte min tro på at alder og 
visdom hører sammen.
For livet til eldre kvinner må da bestå av  mer enn jakten på en ny mann, og drømmen 
om det som har vært?

Novellen ”en brukket negl” er bokens verste eksempel på det meningsløsheten. 
Her følger vi en vakker kvinne livsløp, hvor kun en ting er viktig. Hennes skjønnhet, og bekreftelsen hun kan få på den. 
Nå vil jeg riktignok gjerne tro at historien er tenkt nettopp som en ironisering over det overfladiske kvinnemennesket den omhandler, men jeg føler meg dessverre slett ikke sikker på at dette er tanken bak.

Novellene er allikevel ikke direkte dårlig, heller litt likegyldige, overfladiske. 
For meg ble derfor mange av novellene i denne boken  en aldri så liten skuffelse.. 

Når dette er sagt, så finnes det en to – tre hederlige unntak. 
Novellen ”Interiør i skumring”  skiller seg positivt ut, og novellene ”Gjennom isen”  og ”Litt lykke for Paula” er det en sann glede å lese; 
”Gjennom isen”, handler om  et kunstnerektepar som slår seg ned på landsbygda,  og dette er en varm og nydelig historie. 
Det samme er ”Litt lykke for Paula” historien om den litt slitne syersken som ved hjelp  av uventede penger blomstrer opp og  får en ny start. 

Men å betale for ti, og ende opp med to - tre som det er verd å huske,  er kanskje i meste laget?