Det hele starter med at  to søsken Lydia og Anders sitter på toget. De er på vei for å være med på leteaksjonen etter deres  nitten år gamle bror, Jon.  Han har begitt seg ut på tur i fjellheimen, og ikke kommet tilbake til folkehøyskolen han går på. 

Vi følger så med politi, letemannskaper og de to søsknene hans Lydia og Anders i letingen etter broren. Vi ser forventning og håp, skuffelse og nederlag, etter hvert som stadig nye dager går uten at de finner spor etter den savnede broren. 

Samtidig følger vi også søsknene langt inn i fortiden, og blir der presentert for store deler av deres liv og familien deres i til tider ganske så kronglete tankesprang.
Gjennom disse tilbakeblikkene og søsknene indre og ytre monologer får vi innblikk i en familie hvor psykiske problemer og merkelige tanker tydeligvis er en del av hverdagen. 
Og det ytre presset de nå er utsatt for ved at lillebroren er savnet, samt alt mediapresset dette medfører, får alt dette merkverdige ennå tydeligere fram i lyset.

I disse monologene, samt etter hvert i noen telefonsamtaler, møter vi også søsknenes mor, som lider av demens og  tanten Rakel som har reist seg etter sine tidligere problemer for å ta seg av familien.  tvillingparet Hild og Isak som er bosatt i USA, og den tilbakestående yngstebroren Malte.
Vi får også vite at Lydia er en berømt sprinter, som i det siste har hatt tilbakegang i karrieren, at den savnede Jon lider av dysleksi, og vi føres langt inn i Anders foruroligende tankeverden helt til den tipper over og gjør at han blir innlagt på psykiatrisk avdeling for å få ro og hvile.

Samholdet og kjærligheten, men også avstanden mellom søsknene er skildret med stor troverdighet, og til tider også med en spesiell og sårbar humor. 

Dette er en original bok, skrevet i en helt spesiell, men ganske fascinerende stil. 
Og letingen etter den savnede Jon binder alle de løsrevne situasjonen og tankene sammen og tilfører den nødvendige spenningen som gjør  at den er vanskelig å legge ifra seg før man vet hvordan det hele ender …