Ni år gamle Emilie blir borte på vei hjem fra skolen. Tilbake på veien ligger bare  ranselen hennes og en liten bukett med hestehov. 
Seks dager senere forsvinner barn nummer to, lille Kim blir kidnappet fra sin egen seng. 
Og marerittet er bare såvidt begynt. Det neste barn blir kidnappet på bussen, uten at noen heller denne gangen har sett eller hørt noe mistenkelig. 
Så  dukker to av barna opp igjen. 
Døde.

Politiet, med  førstebetjent Yngvar Stubø i hovedrollen, har ingen spor. Kidnapperen  har tydeligvis  planlagt sine forbrytelser nøye, og politiet famler nærmest i blinde.
Det er nå Anne Holt introduserer  Inger Johanne Vik for oss. 
Vik arbeider som forsker, og har bl.a. skrevet en doktoravhandling om hvorfor folk begår seksualforbrytelser . Hun har trening som såkalt "profiler" fra FBI, og politiet ønsker derfor hennes hjelp. 
Vik ønsker i utgangspunktet ikke å bli trukket inn i saken, hun er travelt opptatt med å grave i noe som kan synes som et justismord fra 1956. 
Også dét er en barnedrapssak. 

Etter hvert som barna dukker opp døde greier hun allikevel ikke å snu ryggen til, og snart er hun dypt involvert. Hun og  førstebetjent Stubø  etablerer etterhvert et nært, og ikke bare forretningsmessig, samarbeid.. 

De to historiene, kidnappingssakene og Viks mulige justismordsak fra 1956, flyter parallelt gjennom romanen.  Som krydder får vi også  litt tafatt kjærlighet, samt innsyn i noen av barnemorderens tanker.

Historien  veksler spenstig fram og tilbake mellom handlingsforløpene og dette gjør at vi drives framover i til tider nesten ulidelig spenning. 
Innimellom er det avsnitt som er fantastisk godt skrevet, de viser oss hva Anne Holt virkelig kan når hun er på sitt absoliutt beste.

Avslutningen er derimot nesten i perfekteste laget, det hele ender med en svært så beleilig bilulykke. Språket i boken er dessuten til tider  vel  tørt og flatt.
Her dreier det seg tross alt om mord på små uskyldige barn, noe som antagelig vil vekke adskillig sterkere følelser hos de involverte, enn det vi blir presentert for i denne romanen.

Men «Det som er mitt» er absolutt en spennende bok som du neppe greier å legge fra deg før du vet hvordan den ender .
Og dermed har Anne Holt lykkes  nok en gang.